Snipp snapp snute så er eventyret til Stine snart ute

12321700_10156749052705083_2114932441965473538_n
Stinemor

Nå er det jammen på tide at jeg skrive litt om hvordan det går med Stine. Om 6 uker kommer hun hjem etter et fantastisk år på Risøy folkehøyskole. Ett år som har gitt henne unike opplevelser og venner for livet.

I februar dro hele skolen til Geilo for å stå på ski i et fantastisk vintervær. Her var Stine i sitt ess, slalåm er hun ganske god på og hun kjørte de bratteste løypene hun fant. «Godt ikke mor var med» Deretter ventet en spennende tur til Tallin. De besøkte et  barnehjem og hadde med seg gaver, som de ga til barna. Jeg er litt usikker på hva innrykket hennes var etter det besøket.

Litt luksus fortjente de etter verdighets-prosjektet, jammen ble det tid til deilig spa og avslapping. Stine syns det var helt fantastisk med spa og når jeg spurte om barnehjemmet og Tallin så hadde hun ikke så mye å fortelle, men hun kom fort inn på spa opplevelsen og hvor bra det var. Hmm, lurer på om hun er et lite luksus-dyr gitt…

Stine har vært hjemme på vinterferie og da var uken fullbooket med møter i Oslo, film innspilling  og et besøk på Asvo hvor hun muligens skal jobbe når hun flytter hjem. Det er en tilrettelagt arbeidsplass som ligger i nærheten av der hun bor og er midt i blinken for henne.

Etter vinterferien sto hun foran 140 elever og holdt et lite foredrag om diagnosen sin og hvordan hun ønsker å bli møtt av de andre elevene på skolen. Hun fortalte også om hvor viktig det er for henne å ha BPA (brukerstyrt assistent) i hverdagen.  Jeg er mektig imponert over hva hun klarer å prestere når hun virkelig vil.

Påskeferien ble noe amputert hos oss i år. Nok en gang fikk vi en kraftig påminnelse om hvor hårfin balanse det er mellom liv og død. Derfor har det vært stille på bloggen og Facebook over lengre tid. Det skal jeg dele med dere når tiden er moden..

Stine og jeg er ikke helt enig om når hun bør begynne å jobbe etter at hun flytter hjem. Stine ser for seg minst to måneder ferie,  mens jeg mener hun må starte å jobbe ganske med en gang. Grunnen til det er at jeg er redd for at det kommer en nedtur når hun flytter hjem til leiligheten, hvor stillheten og ensomheten kan bli vanskelig å håndtere. Tenk deg den kontrasten det er å leve i et eventyr og plutselig komme tilbake til hverdagen.

Tiden er inne for å sette i gang med ansettelser av nye brukerstyrte assistenter (BPA), og finne den rette private leverandøren av tjenesten. Tidligere har vi brukt kommunen, men nå satser vi på det private markedet.

Tiden fremover vil handle mye om å tilrettelegge en god hverdag for Stine, slik at det er klart til hun flytter hjem. Det er så viktig at hverdagen til Stine blir fylt med mest mulig selvstendighet og meningsfylte dager.

Takk for at du tittet innom og leste

Følg oss gjerne på Facebook 

Klem fra Marit og Stine.

Til informasjon til deg som leser min blogg: Bloggen er til for å fortelle en ærlig og usminket livshistorie til dere lesere . Gjennom 20 år har jeg erfart hvordan det er å være mamma til et barn med et sjeldent syndrom. Jeg ønsker dele denne historien med dere..

4 kommentarer

  1. Stine Larsen

    jeg håper det går bra med Stine. Hun er morsom jente i klassen på risøy folkehøyskole. Jeg kommer og savne henne og hun vasker hele tiden 🙂

    1. Kan tenke med at hun feier over alt med vaskekluten hehe. En god egenskap…
      Klem Marit

  2. Himmel, så fort tiden går. Blir fint å få Stine hjem igjen! Lykke til med jobb!

    1. Vi gleder oss til å få Stine hjem. Ikke minst gleder hun seg til å flytte tilbake til leiligheten og innreder den slik hun ønsker.

      Klem Marit

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *